Steinkorset på Hundvåg

Skrevet av Johan Østbø(redigert red.)

Lørdag  den 13.november 1999 fant medlemmer av Hundvåg og Øyane historielag den øvre del av et steinkors som en rekner med ble reist på Husabø i tidlig kristen tid.  Denne delen av korset har vært savnet siden ca 1840, og funnet i høyrommet til en liten låve ikke langt fra krosshaugen hvor den tidligere stod.

I historielaget har vi vært opptatt av det gamle korset i flere år , men det kom ikke fart i letingen før Hundvåg menighetsråd sendte en anmodning til laget hvor en ba om at det ble opprettet en komité som skulle ha som oppgave å stå for undersøkelse og leting etter korset.

Det var ikke helt uten holde punkter en satte i gang letingen.  I det historiske heftet ”Hundvåg gjennom tidene” som Arne Almås skrev i 1992, kan vi lese at allerede i 1745 skrev Amtmann de Fine om korset ved ”gaarden Husebøe paa Hundvaagøen 1/4miil Norden for Stavanger.”

Jens Kraft skrev om det samme korset i 1830.  Han sier at korset sto på toppen av en kjempehaug like ved gårdens våningshus.

Sorenskriver Christie i Bergen omtalte også steinkorset i 1842:

”Ved husebøe paa Hundvaagøen, omtrent 150 Alen i omkreds og 10 alen høi”

Løytnant H.E. Lund tegnet korset i 1859.  Han kom med en interessant opplysning om at steinen nå lå foran Lade-døren pågaarden Husebøe.”

Stavanger Aftenblad skrev i 1908 om korset.  Der fortelles det at korset et par år etter 1838 ble ”omstyrtet, og i faldet blev det knekket i lige under armene.” Avisartikkelen forklarer at korsets to deler lå foran låvedøren på Husebø ”Saa nogenlunde vel-bevarede.”

I 1937 skriver skriver museumsdirektør Jan Petersen at han hadde vært på Husebø for å ordne med sammensetning av en bautastein som var delt i to, og der der hadde han sammen med to andre ” funnet fram den nedre del av et gammelt stenkors.  Det blev lovet at der skulle bli sett efter også den øvre del.”

Fridtjof Birkeli skriver også om steinkorset i 1973, men han mener at inngangshellen til låven på Husebø ikke er en del av det gamle steinkorset, men sannsynligvis en gammel gravhelle. Den hellen ble lagt opp ved siden av låvebrua på gården.

Dette var vårt utgangspunkt, men det er flere låver på Husebø, så hvor skulle vi ta fatt?  Vi visste at det var en gammel stein helle, og vi visste hvor den lå. Etter utsagn fra folk fra  Arkeologisk museum var det stor sannsynlighet for at dette var den nedre delen av korset, og vi både ønsket og trodde at dette måtte være riktig.  Vi håpet alle at dette kunne være ”vårt bidrag” bidrag til år 2000 jubileet, og vi ville om nødvendig få laget en” illusjon av den øvre delen som vi hadde en viss peiling på hvordan så ut.

Alle våre søknader om støtte til arbeidet med å finne steinkorset ble avslått, men vi ville ikke slå oss til ro med det.  I et styremøte vedtok vi å dekke de eventuelle kostnadene med lagets egne midler.

Eieren av gården, Margit Husebø, ga oss tillatelse  til å lete mot at vi ryddet opp etter oss, og vi satte i gang.  Det første som ble gjort  var å gjennomsøke ei gammel låvebru  i stein, men her var der intet å finne. Det var litt av en skuffels, men vi vill ikke gi opp.

Lørdag de 13 november begynte vi å lete i høyrommet.  Golvet ble gravd opp systematisk og etter en stund med graving fikk vi indikasjon på at ”her kan de være noe”.  ”Det har jeg ikke noe tro på” var kommentaren. Men dette stoppet oss ikke. Vi fortsatte å grave , og om ikke lenge får vi se konturene av steinkorset.  Det  ble med mye strev løftet opp og fram i lyset.  Er det virkelig sant.

Arkeolog Haavaldsen ble kontaktet, og hans kommentar var ”Helt utrolig, en sensasjon!”

Massemedia ble kontaktet og det ble oppslag både i avis og fjernsyn.

På grunn av korsets dårlige tilstand ble det i samråd med Arkeologisk museum vedtatt å settes opp i Hundvåg kirke. En høytidelig avduking i Hundvåg kirke ble fortatt 28.mai.