Det var et rikt kristenliv i Stavanger på 1800 tallet. Vi må ha dette i bakgrunnen da det i 1892 ble tatt initiativ til å få bygd bedehus på Buøy.
Her er et bilde fra musikkforening på bedehuset i1929
Derfor må vi anta at det da var kristne foreninger og husfellesskap også her. Befolkningen kan ha vært ca. 400, ettersom det var 360 ved folketellingen i1875 og 456 i 1900. Forsamlingslokaler utenom skolen var der nok ikke.
Den nye tomta lå flott til på en høyde på vestsida av øya, Nyhavnsveien4, ca.100 m vest for nåværende Rosenbergporti Skipsbyggergata.
Den gang kunne en herfra se sørover mot Kvidavigå. Og mot vest Gunnarodden, Øykjaneset(Njedlodden) og Nyhavn. Bare Kvidavigåer igjen idag, delvis til nedfalls.
Mot nordvest så en Tjerandhaugenog Tømmerodden. Det var her de fleste bodde den gang. Buøyskanskje første fotografi fra første halvdel av 1890 årene, viser tydelig hvordan bedehuset tok seg ut for mange av disse.
Den nye veien (ca 1900) fra Buøykaientil Nyhavn og Hundvåg kom til å gå kloss i sørveggen til huset. Og veien til den gamle og nye skolen gikk på østsiden og senere nordsiden. Så det var en velvalgt tomt.
Om begynnelsen forteller protokollen med sjarmerende skrivefeil:
”Mødetden 22de januar blev besluttet Bygnings af Buøens Bedehus af undertegnede Endersenter (Interessenter ?). Skiper 0.Hendriksen. Handelsmand O.Thorsnæs. Handelsmand H.Fenvig. jagteier Iver Thostensen. jagteier H.Ellefsen, jagteier L.Monsen, Eleseus Thostensen, jagteier Østen Thorsen, Severin Gundersen, jordbruger Knud Klausen Lunde, jagteier B.Jansen.
Som BygningsKomite ble valgt O.Thorsnæs, H.Fenvig, L.Monsen, I. Thostensen.
Kasen O.Thorsnæs.
Buøen per Stavanger den 22de januar 1892.
Lærer Aage Knudsen Værland ga ”fri Grundverdi kr. 100,- ( 13x 8 mmot husets størrelse ca. 11 x 7m). Han var lærer på Buøy i 45 år fra 1856 til 1901, og bodde i nåværende Clipperveien13.
Det fortelles at da materialene ble fraktet fra Sandnes til Nyhavn (Rosenberg har fylt ut denne havna) som den gang het Tollbubrygga, var menn, kvinner og barn med å bære fjøler og planker, murstein og panner opp bakken til tomta. Mange var med på dugnad.
Og så: ”Bedehuset Soar blev indvietden 24April 1892 ved Sogneprest V.Bull”. Altså ca.3 mnd. senere. Snakk om rask saksbehandling den gang.
Byarkitektenbeskrev bygningen i 1953: ”Bedehuset på Buøy er en trebygning med grunnflate på ca.76 m2. Innvendig høyde på loddrett vegg er ca.3,50. Lyshøyde fra golv til tak er 4,35. Veggkonstruksjonen er 3toms laft, utvendig panelt, innvendig malt rett på plankevegg. Grunnmur av gråstein. Bygningen inneholder: Et forsamlingsrom med galleri, et lite kjøkken og en liten gang. Det er et enkelt primitivt anlegg. Bygningen er alminnelig godt vedlikeholdt”.
Navnet ”Soar” må være sjeldent på bedehus. Dette var opprinnelig navnet på den byen ved Dødehavet som på Lots bønn ble skånet av Herren da dommen rammet Sodoma og Gomorra. Byen ble et tilfluktssted for Lot og hans døtre. Som tomten, var kanskje heller ikke navnet tilfeldig valgt.
Etterhvertkom Rosenberg og kjøpte opp områdene vest for huset, og den nye Bedehusbakken (1918) ble lagt på nordsiden; en glimrende akebakke.
Skjøtet er datert 8.aug.1892 fra Aage Knudsen, som nevnt ovenfor, gir gratis grunn 13x 8 mtil bedehuset ”Soar”- for Buøensbefolkning.
Men hva skjedde med det gamle bedehuset? Ca. 1960 kjøpte entreprenør Arthur Hatlestaddette, satte skinner og hjul under, og dro det ned til Buøykaieni Pyntesundet. Derfra gikk det ombord i en lekter og ble satt i land ved Ulsnesveien20, rett nedenfor der Hundvåg kirke nå står. Huset ble da brukt som bilverksted. Senere har det vært galleri og i bruk av Hundvåg menighet. Menigheten sluttet å leie huset da det ble solgt videre.
Bedehuset i dag
Rundt 1950 kom Rosenberg med ønske om å kjøpe huset, da det stod i veien for deres inngangsport. Defor ble en enige om å bygge nytt. Ny tomt ble funnet i Buøy ring 65. Her flyttet en inn i 1960.
Sitat fra protokollen: Det var en stor dag for oss da vi palmesøndag 10.april 1960 kunne samles her i dette vakre huset til innvielsesfest. Og det viste seg at det blev en folkemønstring av de sjeldne. Selv om det ble båret inn mange reservestoler og benker, måtte mange stå. Biskop Karl Marthinussen holdt festtalen og innvidde huset. Samtlige prester i St.Petri menighet var også tilstede og hadde korte hilsener. Fra Stavanger Indremisjon møtte John Gummedal, og det var også sang ved Indremisjonens bl. kor. Overrekkelsen av huset gikk høytidelig for seg. Først ved byggekomiteens formann Magne Westly som overrakte nøklene til varaordfører fru Oddlaug Kristiansen som igjen overrakte dem til formannen i bedehusets styre, Kjell Bakken. Sosialrådmann Våge hadde også ordet og sa seg glad for den takknemlighet som ble vist fra Buøy for det kommunen hadde gjort. Her må det nevnes at kommunen både hadde gitt tomten og ført opp huset. Det vi hadde å gjøre var på forskjellige måter å koste inventar. Bl.a. har Rosenberg og Johan Østbø (hermetikkfabrikk) gitt betydelige beløp. Dessuten har mange lagt ned en stor innsats for å få alt i havn---.
I dag blir bedehuset brukt til møter, søndagsskole og fredagsklubb(fra 4klasse).
Det er populært med hoppepute på fredagsklubb.
Skrevet av Torstein Svela (redigert red,)