Visitasforedrag 1 Mai 2005

Visitasforedrag, Gausel menighet

19. april – 1. mai 2005

 

A. Innledning

Forrige visitas i Gausel menighet fant sted i november 1994. Den gang var det biskop Bjørn Bue som visiterte. Selv har jeg ved flere anledninger hatt kontakt med virksomhet og medarbeidere i Gausel , men jeg har sett fram til å få den anledningen som en visitas gir til å gå noe dypere inn i forholdene i menigheten.

 

Store endringer har skjedd i Gausel menighet siden forrige visitas. Gausel kirke, som ble vigslet 25. august 1996, har gitt menigheten et tydelig sted i bydelen. Sambygging med bydelshuset var et spennende prosjekt, men totalt sett har vi sett at menigheten har fått et bygg som er godt egnet for både gudstjenesteliv og øvrig menighetsvirksomhet.

 

Gausel menighet har i takt med boligbygging i området i løpet av de siste par tiårene utviklet seg som en menighet med veldig klart lokal profil med særlig vekt på arbeid blant barn og unge. Dette gjenspeiler seg ikke minst i den virksomheten som drives på hverdager, og det gjenspeiler seg også ved den sammensetningen en etter hvert har fått på staben ved at 3,7 årsverk primært arbeider blant barn og unge. Det tette sambruket mellom kirke og bydelshus har vært med på å profilere både kirken og bydelshuset som et aktivitetssentrum i bydelen. Likevel er det en kjensgjerning at det også i denne bydelen finnes mange mennesker – i alle aldersgrupper – som har liten eller ingen kontakt med menighetslivet. Men for kirken må det alltid være en prioritert oppgave å bekrefte og tydeliggjøre den kristentro som finnes blant folk slik at flere kan hjelpes fram til en mer bevisst, mer levende, mer tydelig Jesus-sentrert tro. Derfor må det være et hovedperspektiv for menighetsrådet å legge opp sin strategi ut fra den dobbelte oppgave: 

•           å være folkekirke for alle som bor i bydelen

•           å bygge opp den indre kjerne - trosfellesskapet i menigheten.

 

Det er viktig å glede seg over den posisjon en har som folkekirke, noe som betyr at en kan glede seg over at kristentroen fremdeles preger også mange av de som ikke er aktive i menighetsarbeidet. Men en indre kjerne av engasjerte frivillige er helt nødvendig for at folkekirken skal fungere over tid.

Som forberedelse til visitasen har representanter for bispedømmekontoret gjennomført møter og samtaler med grupper og enkeltpersoner av både tillitsvalgte og ansatte. Videre har det blitt sendt inn en forhåndsmelding.

 

I forhåndsmeldingen er virksomheten i menigheten beskrevet på en utfyllende måte. Jeg vil i dette visitasforedraget ikke gjenta de beskrivelsene som er gitt der, men heller kommentere noen sider av virksomheten som det i fremtiden bør rettes særlig oppmerksomhet mot.

 

Ved en visitas er oppgaven først og fremst å se fremover og se på de muligheter og ressurser menighetene har i møte med den nye tid. Visitasen skal oppmuntre de ansatte og frivillige, knytte kontakter i lokalmiljøet, og vurdere menighetens liv ut fra Guds ord og den strategiske tenkning i vårt bispedømme.

 

Gausel er en menighet som er rik på ressurser, og en har lykkes godt i å knytte til seg kompetente medarbeidere blant både ansatte og frivillige. Samtidig merker jeg også en sunn erkjennelse av at menighetens ansatte må ha en stor del av sin oppmerksomhet henvendt mot rekruttering av og omsorg for frivillige medarbeidere. En slik strategi vil også i framtiden være helt nødvendig for at menigheten skal fortsette å utvikle seg i positiv retning.

 

B. Menigheten og nærmiljøet

Folketallet i Gausel har vært i stadig vekst de siste par årtier:

1987	3629
1994	6312
1999	6906
2004	8602
2005	Ca. 9000

 

Det er grunn til å tro at boligbygging i bydelen på det nærmeste er fullført, og at folketallet vil stabilisere i løpet av de nærmeste årene. .

 

Gjennomsnittsalderen er lav, bydelen preges av unge familier, svært mange er tilflyttere som i begrenset grad har noe etablert nettverk i regionen.

 

Forus industriområdet med 20.000 arbeidsplasser omfatter områder i kommunene Sola, Sandnes og Stavanger. Størstedelen av dette ligger i Stavanger, og faller da innenfor Gausel menighets grenser.

 

Bydelen har et stort idrettslag og to store speidergrupper, men det er for øvrig lite tradisjonelt organisasjonsarbeid og få frivillige organisasjoner. Bortsett fra kirken/bydelshuset er det få arenaer for møteplasser i nærområdene.

 

C. Kirkelig struktur og organisering

Gausel menighet er ett av to sokn i Hinna prestegjeld. Menighetens virksomhet foregår for den alt overveiende del i Gausel kirke (1996). Her er i tillegg til kirkesal og lokaler for menighetsarbeid også menighetens kontorer. Kirken er et sambygg med bydelshuset. I bydelshuset drives i kommunal regi åpen barnehage, dessuten variert virksomhet innenfor fritidssektoren for ulike aldersgrupper. Bydelshuset er i utgangspunkt tenkt som bydelshus for hele Hinna bydel (= Hinna prestegjeld), men fungerer nok i praksis hovedsakelig som bydelshus for den delen av Hinna bydel som utgjør Gausel menighet.

 

I prestegjeldet er det ansatt sokneprest og to kapellaner. Den éne kapellanen har hoveddelen av sin tjeneste i Gausel menighet. Sokneprest og den andre kapellanen har hoveddelen av sin tjeneste i Hinna menighet. Foruten prestene har Gausel menighet følgende ansatte:

 

Daglig leder	100 %
Kateket	100 %
Barne- og familiekonsulent	100 %
Ungdomsleder	50 %
Organist	50 %
Kontorfullmektig/vaktmester/kirketjener	80 %
Menighetspedagog	100 %
Ungdomsarbeider musikk	20 %
Renholder	20 %
Sum	6,2 årsverk

 

Organisasjon

Hensiktsmessige strukturer er en stor oppgave for vår kirke i dag. I Gausel har en bl.a. valgt å ha relativt få møter i menighetsrådet for i stedet å ha stor aktivitet i de mange utvalgene som finnes under menighetsrådet. Dette er et bevisst valg dere har tatt. Og så lenge dere lokalt opplever at dette er hensiktsmessig hos dere, så tror jeg det er rett at dere fortsetter på denne måte. Faren er imidlertid at en ved å ha et menighetsråd som møtes sjelden og behandler få saker får en utvikling i retning av ”stabsstyre”. Dette kan på kort sikt gjerne virke besnærende, men vil neppe tjene menigheten på lang sikt. Jeg kan ikke si om dette er i ferd med å skje i Gausel, men jeg tror det er viktig at dere er oppmerksomme på dette som en risiko ved den organiseringen dere har valgt.

Menighetskontor og kirketorg

I den seinere tid har det kommet forslag fra Stavanger kirkelige fellesråd om å sentralisere viktige kontorfunksjoner fra de ulike menighetene. Noen funksjoner kan utvilsomt sentraliseres, men hvis Gausel menighet fortsatt skal være en aktiv bydels/hverdagskirke må sentrale funksjoner for menighetens administrative drift utføres lokalt.

Prostiet og relasjon til Hinna

Etter forrige visitas har Gausel menighet mer og mer fremstått som en egen enhet i bydelen; mer uavhengig av Hinna kirke. Dette har ikke minst blitt naturlig ettersom Gausel menighet har fått eget kirkebygg. I løpet av dette året regner jeg med at kapellanstillingen tilknyttet Gausel vil bli omgjort til soknepreststilling. I denne forbindelse vil det trolig skje en viss justering i arbeidsoppgaver slik at Gausel-presten kommer til å ha enda mer av sin tjeneste i Gausel.

 

D. Visjon og strategisk arbeid

Visjon

Gausel menighet har formulert en visjon om at en i løpet av 2005 ønsker 400 gudstjenestedeltakere. Strengt tatt er vel ikke dette en visjon, men snarere en målsetting. Målsettingen er veldig høy, men samtidig også veldig tydelig. Menigheten synes å være aktivitetsstyrt, men prioriteringen av aktiviteter i en menighet bør skje med grunnlag i en tydelig visjonsformulering som sier noe om hva som skal utvikles som denne menighetens særpreg. For neste menighetsråd må det derfor bli en hovedmålsetting å arbeide fram en tydelig formulert visjon for menigheten. Og med basis i en slik visjonsformulering kan en så sikte virksomheten i retning av målsetting av – i første omgang – 400 gudstjenestedeltakere.

 

Naturlig kirkevekst

Gausel menighet har startet arbeid med Naturlig Kirkevekst, og dette kan være et nyttig hjelpemiddel i arbeidet med viderutvikling av en menighet. Jeg tror imidlertid ikke en skal ha et énøyd perspektiv i arbeidet med Naturlig Kirkevekst. Om en analyse i regi av Naturlig Kirkevekst eksempelvis sier at dere er dårlige på ”varme relasjoner”, så er det ikke sikkert at dette forteller hele sannheten. For vi vet at Gausel menighet har etablert svært gode – og varme – relasjoner til mennesker og aldersgrupper som ikke blir hørt når det foretas en analyse i regi av Naturlig Kirkevekst. Og det skal dere faktisk være litt stolte av! Men med utgangspunkt i refleksjon på basis av Naturlig Kirkevekst kan dere gjerne arbeid i retning av konkrete valg på om dere for en avgrenset periode f eks  skal satse særskilt på utvikling av gruppene i menigheten, gudstjenestelivet osv.

 

E. Livet i menigheten

Gudstjenesteliv

Jeg opplever at en ikke bare i vårt bispedømme, men i hele vår kirke er opptatt av diskusjon og samtale om gudstjenesten. Og også i Gausel merker jeg at en stiller spørsmål: Hva slags gudstjeneste ønsker vi? Hvilken stil skal vi ha på liturgien? Hva slags salmer skal vi synge? I hvilken utstrekning skal våre gudstjenester skje på barnas og de unges premisser? Mitt inntrykk er at dere i Gausel helt bevisst har valgt å gi rom for et gudstjenestelig mangfold – i stedet for énsidig å rendyrke en stil. Og dette tror jeg er et riktig valg: på Gausel bør det også i framtiden både finnes gudstjenester som er barnevennlige, og gudstjenester som gir anledning til stillhet og ro. Det bør både finnes gudstjenester som har lave terskler og vidåpne dører for den breie folkekirken, og gudstjenester som gir anledning til grundig bibelundervisning og meditativt fromhetsliv. Disse ulike behovene vil noen steder lettest finne sin løsning ved at en satser på to gudstjenester hver søndag. Jeg tror ikke det vil være noen riktig løsning for Gausel – i alle fall ikke nå. Men ved fortsatt mangfoldig variasjon fra søndag til søndag samtidig som en også styrker tilbudet for barna parallelt med gudstjenesten tror jeg dere langt på vei kan klare å videreutvikle et gudstjenestefellesskap som gir rom for mange og mye. Det forutsetter at alle viser raushet i forhold til hverandre: at ingen forventer at gudstjenesten alltid skal være ”for meg”. Men at alle fra tid til annen skal få nettopp dén opplevelsen: at dette var en gudstjeneste ”for meg”.

Gudstjenesteteam og tjenestegrupper

Mange frivillige er med i gudstjenestearbeidet, og det er bra. Mange steder anbefaler jeg at de frivilliges deltakelse i gudstjenestearbeidet organiseres som gudstjenesteteam. Jeg har nemlig stor tro på dette som et godt grep for bedre å inkludere og ansvarliggjøre de frivillige i gudstjenestearbeidet. – Gausel er en menighet som er rik på ressurspersoner som utvilsomt har mye å bidra med til et variert gudstjenesteliv. Det oppfordres derfor til fortsatt frimodighet for å engasjere frivillige til flere typer oppgaver i gudstjenestene: forkynnelse, dans, drama, bønn, musikk, multimedia osv. En ytterligere bredde her vil bidra til at flere grupper får et "eierforhold" til menighetens gudstjenesteliv. I en så resurssterk menighet kan en organisere ulike tjenestegrupper (for musikk, for preken, for rammene omkring) i tråd med de tiltak og planer som allerede er på plass. Mange steder har en gjort svært gode erfaringer med å organisere en fast tjeneste for barn/ungdom som ministranter ved gudstjenestene. Dette kan gjerne organiseres i tilknytning til gudstjeneste-teamene og i samarbeid med søndagsskole, speidere, barnekor, konfirmanter el.l.

Kirkelige handlinger

Gausel kirke har svært stor oppslutning om dåp (135 døpte bosatt i menigheten i 2004) og konfirmasjon (67 i 2004). Men for vigsel og gravferd er tallene svært lave. Jeg tror vigselstallene over noe tid vil ta seg opp – ettersom de som er konfirmerte i Gausel kirke ”kommer i gifteferdig alder”. Når det gjelder spørsmålet om gravferd fra Gausel kirke, så er dette noe en bør vie litt oppmerksomhet. I mange tilfeller skjer gravferd for personer bosatt i Gausel menighet fra Hinna kirke. Det er vanskelig å se gode grunner til at det skal være slik: også når jordfesting skal finne sted på Hinna kirkegård må en ha biltransport fra  kirken til kirkegården uansett. Da vil det oppleves mye riktigere om transporten går fra kirken på hjemstedet (Gausel) enn fra ”lånte” lokaler på Hinna.  Jeg vil oppfordre domprosten til sammen med prestene i prestegjeldet å ta en kontakt med kirkevergen og begravelsesbyråene med sikte på å få disse tingene i orden.

 

Trosopplæring, undervisning og barne- og ungdomsarbeid

Gausel har store årskull av barn og unge, og slik vil det holde seg framover. Bydelen vil likedan i mange år fremover være preget av relativt lav gjennomsnittsalder også blant den voksne befolkning.

 

Statistikker, årsmeldinger og visitasmelding, samt det ”generelle ryktet” som følger Gausel menighet, bærer preg av at menigheten jobber strategisk og grundig med ulike oppgaver. Aktivitetene  rettet inn mot barn og unge bærer preg av at stab og råd har tenkt grundig gjennom hva en vil, hvem man ønsker å nå og hvordan menigheten kan arbeide seg fram mot de mål en setter seg. Å samle alle menighetens aktiviteter for barn på en ettermiddag/kveld i uka, er for eksempel et av de strategiske grep Gausel skal berømmes for. At det da samtidig blir en utfordring å få lokaler nok til alt en vil, er en utfordring som vil følge med!

 

Gausel menighet ble valgt ut som en av de første prosjektmenighetene når det gjelder trosopplæring. Det er en stor og spennende utfordring som angår hele menigheten, ikke bare kateketen som prosjektleder og de personene som er ansatt inn i det. Hvordan skal dere som menighet få kontakt med hele bredden av barn og unge i aldersgruppen 0-18 år med trosopplæring? Det er spennende å få en slik oppgave, men det hviler et stort ansvar på Gausel og de andre prosjektmenighetene i å lykkes – slik at trosopplæringen kan videreutvikles og ressurser fordeles til alle menighetene i vår kirke. Derfor: Guds velsignelse over  en stor og krevende oppgave!

 

Det vil bli for detaljert å skissere opp alt Gausel klarer å arbeide med, for det er mye. I tillegg imponerer dere med å gjøre det på en planmessig og gjennomtenkt måte, og dere har lagt opp til en god måte å også ivareta medarbeidere på. Det er mange vitnesbyrd om en gjensidig respekt og kjærlighet mellom stab og frivillige medarbeidere, noe som både varmer og gleder. Menigheten arbeider også planmessig og godt med rekruttering og oppfølging av frivillige medarbeidere, noe som helt klart er avgjørende for hvor langt både trosopplæringsprosjektet, barne- og ungdomsarbeidet og menighetsarbeidet for øvrig vil komme.

 

Menigheten har også tenkt gjennom hvordan dere kan møte voksne med undervisning og tilbud om mer nære fellesskap. Jeg er glad for å høre om hvordan dere har arbeidet med Alfa-kurs, smågrupper som er åpne for nye medlemmer og ”Pusterom”, samt at dere bevisst tenker hvordan dere kan møte foreldregruppen som er ”følge” til sine barn.

 

Den største utfordringen for alt b/u-arbeid og undervisningsarbeid for alle aldre i Gausel menighet, er ressurs-situasjonen når det gjelder medarbeidere, både frivillige og ansatte. Dere har en dyktig stab og dyktige medarbeidere. Alle har den egenskapen at de har ”øyne som ser” oppgaver som bør gjøres, noe som både kan være en velsignelse og en svøpe. Faren for at noen få personer i menigheten kan komme til å slite seg ut i tjeneste for de mange er stor. Derfor er det svært viktig å ta et steg om gangen og ha hvilepauser og pusterom for både stab, råd og frivillige medarbeidere. Det er gledelig at det snakkes godt om det å være medarbeider i Gausel. Ta vare på det gode ryktet og sørg for å gi hverandre rom og anledning til å puste og få påfyll til en svært viktig tjeneste!

 

Å arbeide for å få med flere frivillige medarbeidere i alle aldre, er grunnleggende viktig. Slik kan flere få gleden av å stå i et rikt arbeidsfellesskap og få brukt sine evner og nådegaver, og i tillegg blir flere med på å bære byrdene.

 

Når det gjelder stab, er det selvsagt behov for flere – også til en så stor menighet som Gausel. Kanskje er det akkurat nå mest behov for en prestestilling som kan gå inn i flere ulike oppgaver, ikke minst når det gjelder barn, ungdom og undervisning.

 

Diakoni

Det drives et fint diakonalt arbeid i menigheten, og jeg merker meg ikke minst at frivillige her har lagt ned  en betydelig innsats over en lang periode. I Gausel menighet er det nødvendig ikke minst å framheve ”Gledessprederen”, som er et tiltak for psykisk utviklingshemmede. Dette tiltaket har blitt mulig ikke minst takket være frivillige fra Gausel. Samtidig er det også et godt eksempel på konstruktivt samarbeid på tvers av menighetsgrenser.

 

Det er vel en kjennsgjerning at det i Gausel menighet er barne- og ungdomsarbeidet som dominerer. Dette har bakgrunn i helt bevisste – og riktige – valg som har blitt gjort. Men av erfaring vet vi også at det finnes barn  og ungdom som har spesielle behov for omsorg i faser av livet. ”Barne- og ungdomsdiakoni” har derfor blitt et nytt begrep som vi stadig oftere må rette oppmerksomhet mot i kirkelig sammenheng. Da det ikke er ansatt diakon i menigheten må  de barne- og ungdomsdiakonale aspektet integreres i den tjenesten som utføres av andre ansatte og frivillige innenfor disse aldersgruppene.

 

Høsten 2004 ble det startet sorggrupper for barn i Stavanger domprosti. Atten barn har deltatt fordelt på tre grupper. Dette er et  samarbeid mellom menighetene i Stavanger, Stavanger kommune og Kreftforeningen. Det er viktig at tilbud som dette synliggjøres, ikke minst i menigheter som ikke har ansatt diakon 

 

Smågrupper

Jeg har tidligere pekt på at Gausel kirke langt på vei er en aktivitetskirke. I det videre arbeidet med utvikling av menigheten tror jeg det vil være godt om en nå for en periode retter særlig oppmerksomhet på smågruppene i  menigheten. Dette kan viser seg som et godt grep for å styrke relasjonene i menigheten og for å skape et mer engasjert trosliv. En kan få et visst inntrykk av at gruppene i menigheten til dels har levd sitt eget liv uavhengig av menighetens målsettinger og prioriteringer, og gjerne har utviklet hver sin ”gruppekultur”. Jeg tror altså det vil være godt om en for en periode viser gruppene større oppmerksomhet for derved kanskje å gi dem ny inspirasjon og for også å åpne dem bedre som et reelt tiltak for flere personer. Når det gjelder ledelse av smågrupper planlegger vi fra bispedømmets side et  kurstilbud til menighetene 3.-4. oktober i år, så sett gjerne av disse datoene allerede nå.

 

Misjon

Gausel menighet har nylig skiftet misjonsprosjekt, og har nå påtatt seg ansvar for å støtte arbeidet med  kristne TV-sendinger som sendes til Midt-Østen og Nord-Afrika gjennom satelittselskapet SAT-7.  De fleste som ser disse TV-programmene bor i lukkede land med muslimsk tro.  Vi vet at dette arbeidet nytter i den forstand at mennesker kommer til tro og våger å leve ut sitt kristne liv. Dette prosjektet kan hjelpe Gausel menighet til å få innblikk i kristne brødre og søstres  tro og være til  inspirasjon og inn i menighetens eget liv.

 

Samtidig tror jeg det vil være riktig om en vurderer om en gjerne kan supplere Sat-7-prosjektet med et prosjekt som i sterkere grad appellerer til kontakt med ”søstermenighet” og etablering av direkte relasjoner som kan gi kjennskap og vennskap med menigheter og enkeltmennesker. I en sånn sammenheng kan en også tenke i retning av reiser/besøk i misjonsland.

 

Gausel mangler stort sett de tradisjonelle misjonsforeningene.  Noe slik virksomhet er knyttet til bedehuset Betlehem. Men det bør satses på at misjonsengasjementet også i framtiden kan ha en naturlig plass i de mindre fellesskap i menigheten. I en satsing på arbeidet i menighetens smågrupper bør en derfor ta sikte på at noen av disse kan utvikle en særskilt misjonsprofil.

 

Kirkemusikalsk arbeid

Gausel menighet har et flott korarbeid for ulike aldersgrupper. Styrken ligger i særlig grad på arbeidet blant barn. Det er mitt inntrykk at kantor samarbeider godt med korene for å trekke disse inn i menighetens liv, ikke minst ved gudstjenestedeltakelse. Jeg vil også oppfordre til at en fortsatt óg har stor frimodighet til å involvere andre musikalske aktører med tilknytning til lokalmiljøet i menighets- og gudstjenestelivet.

 

Bønnetjeneste

Jeg ønsker alltid å takke de personene som bærer menighetene og vår kirke fram i bønn til Gud. Dette er en stor tjeneste som ofte skjer i det stille og derfor blir lite påaktet. Men takk til dere som trofast står i slik tjeneste her i Gausel menighet.  Vi merker oss at bønnetjenesten ikke er særskilt nevnt i nåværende strategiplan for Gausel menighet, og jeg vil oppfordre til at en ved videre arbeid med strategi og målsettinger også ser nærmere på hvordan denne viktige tjenesten også kan få en plass i menighetens planverk.

 

Informasjon

I samarbeid med Hinna menighet utgis det regelmessig et godt menighetsblad. Det ligger mye arbeid i produksjon av menighetsblad, og det meste av dette utføres på frivillig basis. Jeg tror derfor det er riktig at disse to menighetene kan samarbeid om utgivelse av menighetsblad også i framtida.

 

I de seinere år har informasjonsstrømmen også funnet nye veier, og Gausel var en av de første menighetene i vårt bispedømme som begynte å presentere seg på internett. Utfordringen med denne presentasjonsformen er at en til enhver tid bør være oppdatert, og det ser det ut for at dere nå lykkes godt med. I det siste har fått i stand ytterligere ett informasjonstiltak med utsendelse av ”torsdagsmail”. Veldig bra! Videre vil jeg også gi dere honnør for det flotte konseptet med informasjonsfoldere og hyllen for disse som er hengt opp i våpenhuset. Idéen er så ryddig, oversiktlig og god at den bør deles med flere…..

 

F. Kirkebygget

Kirkebygget er nytt siden forrige visitas. Sammenbygging og sambruk med bydelshuset var temmelig oppsiktsvekkende da kirken ble bygd. Mitt inntrykk er at kirkebygget på de fleste måter er både tjenlig og godt for menigheten. Jeg merker at en allerede nå snakker om at kirkebygget er for lite, og det er jo på mange måter et godt tegn. Jeg tror imidlertid at fortsatt sambruk med bydelshuset (evt. også i større grad med Gautesete skole) vil kunne fungere godt ennå en tid framover.

 

G. Oppsummering og takk

Helt til sist: En takk til ansatte, menighetsrådet og andre som har lagt til rette for god forberedelse og ypperlig samarbeid under visitasen. Dere har på denne måten bidradd vesentlig til viktig samtenkning omkring kirkens muligheter og utfordringer på Gausel i tiden som kommer.

Jeg vil ikke her summere opp de utfordringene jeg har pekt på i foredraget. Mange av disse arbeider menigheten allerede med, og med de gode ressursene en rår over, vil en kunne ta tak i disse og nye utfordringer. Det er imidlertid nødvendig

·        å prioritere tydeligere

·        å arbeide med gode prosesser for å få best mulig felles trykk

·        å ha en god dialog med eksterne organer i bydel og bispedømme.

I den videre oppfølging etter visitasen vil domprost og kirkeverge, sammen med biskop/ bispedømmeadministrasjon bidra til at de utfordringene menigheten tar tak i blir fulgt opp på best mulig måte.

 

 

Ernst Baasland

Biskop

 Visitasprogram, Hinna prestegjeld 2005

Fra	Til	Hvor	Hva
Tirsdag 19. april
9.00	11.30	Hinna krk	Stabsmøte Hinna. Lunch
11.30	12.15		Samtale: Sokneprest
12.15	13.00		Samtale: Kateket Hinna		Kontorvisitas v/domprost, stiftskapellan, sokneprest og kontorfullmektig
13.00	13.45		Samtale: Daglig leder Hinna
14.00	15.45	Gausel krk	Møte med lærere i hele prestegjeldet. Biskopen holder foredrag med tema: ”Identitet og dialog.”
17.30	19.20	Hinna krk	Menighetsrådsmøte Hinna
19.30			Menighetskveld/Åpent møte i Hinna Y’s Men der biskopen taler.
Onsdag 20. april
08.45	9.30	Hinna krk	Skolegudstjeneste. Liturg/predikant: Kjell/Ingrid Hilsen v/biskopen
10.00	10.45	Jåtten sk	Samling for 6.-7.klasse på Jåtten skole
11.15	12.00	Hinna krk	Samtale: Kapellan Tor M Tønnessen
12.00	12.30		Hinnasenteret. Lunch.
12.45	13.30	Gausel krk	Samtale: Kateket Gausel	Kontorvisitas v/domprost, stiftskapellan, sokneprest, kapellan og kontorfullmektig
13.30	13.45		Signering av protokoller etter kontorvisitas
13.45	14.30		Samtale: Kapellan Audun Erdal
14.30	15.15		Samtale: Daglig leder Gausel
17.00	18.00	Gausel krk	Konfirmanter Gausel. Rapellering i Ulsbergveggen
18.00	20.00		Menighetsrådsmøte Gausel
20.00		Gausel krk	Åpen fest for frivillige.
Torsdag 21. april
9.00	10.00	Hinna krk	Samtale: Diakon
10.00	10.30	Frue gamlehjem	Andakt v/diakon Andersen. Hilsen v/biskopen
11.00	11.30	Vågedalen sykehjem	Andakt v/sokneprest Farestveit. Hilsen v/biskopen
11.45	12.15	Hinna k.	Signering av protokoller etter kontorvisitas
13.00	14.00	Hinna Park	Lunch/servering Hinna Park. Orientering om utbyggingsplanene v/representanter for utbyggerne
18.00		Hinna FK	Hinna Fotball (og Vaulen idrettslag)
19.00		Hinna kirke	Oppsummeringsmøte. Biskop m/følge, stab Hinna, repr. for MR Hinna
Søndag 24. april
11.00		Hinna krk	Visitasgudstjeneste. Biskopen preker. Speiderparade. Barnegospel
			Visitasforedrag. Kirkekaffe.
Tirsdag 26. april
9.00	9.45	Gausel krk	Skolegudstjeneste for Gautesete skole. Hilsen v/biskopen
10.00	12.30		Stabsmøte Gausel. Lunch
17.45	18.05	Gausel krk	Biskopen besøker aktiviteter i Gausel krk: Barnegospel, Kvikkas, Minitrimmen, Minigospel. Felles samling i kirkekommet for disse barneaktivitetene kl. 17.50-18.05. Hilsen v/biskopen
18.30	19.00	Lavvo’en v/kirken	Gauseltreffen. (Samling  for 5.-7.klassinger) Biskopen bringer en hilsen (ca 15 min.) om hva det vil si å være biskop
19.00		Gausel krk	Oppsummeringsmøte. Biskop m/følge, sokneprest, stab Gausel, repr. for MR Gausel
Søndag 1. mai
11.00		Gausel krk	Visitasgudstjeneste. Biskopen preker. Minigospel, Barnegospel, G2-koret, Kirkekoret
			Visitasforedrag. Kirkekaffe