Stavanger kirkelige fellesråd er med hjemmel i gravferdsloven ansvarlig for drift og forvaltning av gravlundsvirksomheten i Stavanger kommune.   Fellesrådets visjon for gravlundene lyder slik:   Gravlundene i Stavanger skal holdes i hevd og forvaltes etter den orden og verdighet som deres egenart tilsier.   Generelt I forbindelse med etablering og utvikling av gravlundene legger en vekt på gravlundens flerfunksjonelle rolle og betydning i byen. Det betyr at en gravlund skal  være:   Gravsted for hele byens befolkning Seremonisted og sørgeplass Park for allmennheten – et sted for rekreasjon Et sted med botanisk mangfold Kulturbærer Arbeidsplass Av stavangers befolkning på ca 115500 dør det årlig 900 – 950 personer. 37 % av disse velger kremasjon. (Tall fra 2006)   Organisering av gravlundsvirksomheten Gravlundsvirksomheten ledes av gravlundssjef. Virksomheten er organisert i 6 driftsenheter som hver ledes av en driftsleder. Det er ca 25 personer ansatt til å ivareta den praktiske gravlundsdriften, medregnet driften av Stavanger krematorium. Krematoriet og de fleste gravlundene har fast bemanning.   I tillegg til praktisk gravlundsdrift utfører kirkevergekontoret:  forvaltningsoppgaver iht gravferdsloven arbeidsoppgaver knyttet til registreringer ved dødsfall ajourføring av grav- og festeregister samhandling med pårørende, byråer, prester og organister i forbindelse med begravelser fakturering og administrering av gravfond m.m.
	Eiganes gravlund   Gravlundssone: Domkirken, Kampen, Tasta og Vardeneset sokn.   Nøkkeldata Tatt i bruk: 1910 Areal: 80 000 m2 Bygninger: Kapell fra 1919, krematorium fra 1942, driftsbygning fra 1997 Antall begravelser per år: ca 185 Antall bisettelser per år: ca 150   Beskrivelse Eiganes gravlund er en sentrumsgravlund og representerer et stort mangfold i vegetasjon, gravutforming og bygninger. Store deler av gravlunden ble på 1970 til -80 tallet lagt om fra rammegraver til gravfelter i plen. Dette var en nasjonal trend på denne tiden. Gravlunden har likevel bevart det historiske preget ved at en relativ stor del av gravlunden framdeles er rammegraver, innrammet i granittkarmer. Mange rammegraver er familiegravsteder med en unik utforming og beplantning.   Gravlunden har egne urnefelter og et eget felt for anonym nedsetting av urner. Videre er det tilrettelagt med eget gravfelt for katolikker. De tre feltene med krigsgraver har et høyt skjøtselsnivå og medvirker til at både verdighet og standard på gravlunden blir hevet.   Kapellet utgjør et naturlig sentrum for gravlunden. Krematoriet med seremoniasal er også en monumental bygning som på en fin måte rammes inn av det øvrige gravlundsområdet.   I 2004 ble det tatt i bruk et nytt urnefelt med en helt spesiell utforming. Gravene er organiserte i stjerneformasjoner. Dette gir en sterkere identitet til gravstedet enn når gravene organiseres i en ordinær rekkeformasjon.   Eiganes gravlund er byens mest besøkte gravlund med et årlig besøkstall på nærmere 300 000 personer.
	Stavanger krematorium   Krematoriet dekker hele Stavanger og en rekke andre kommuner i distriktet.   Nøkkeldata Tatt i bruk: 1944 Antall kremasjoner per år: ca 470, herav ca 120 utenbys Kremerte til askespredning: 3-5 per år.   Krematoriet ligger inne på Eiganes gravlund. De aller fleste bisettelser fra Stavanger foregår fra krematoriet, uavhengig fra hvilke sogn avdøde kommer fra.   Seremonisalen er den største seremonisalen ved kapellene i Stavanger og rommer 250 sitteplasser. Den er vakkert dekorert med veggmalerier av kunstneren Guy Krohg.
	Lagård  gravlund   Gravlundssone: St. Johannes, Varden og St. Petri sokn øst for jernbanelinjen.   Nøkkeldata Tatt i bruk: 1835, utvidet i 1882. Areal: 45 000 m2 Bygninger: Kapell fra 1984, driftsbygning fra 1980 Antall begravelser per år: ca 80 Antall bisettelser per år: ca 70   Beskrivelse Lagård gravlund ligger like ved jernbanestasjonen i Stavanger. Den er gammel, anlagt og innviet i 1834, og har fremdeles samme struktur og utforming som da gravlunden var ny. I skriftet til 100-årsmarkeringen for gravlunden skriver forfatteren Maren Karin Alsvik bl.a. følgende "Her har de døde fått hvile i fred for omveltninger og ytre forandringer. Noe av den freden kan vi selv fornemme når vi vandrer mellom gravene her. Vegetasjonen er vakker og frodig, og vi får en følelse av at vi befinner oss på sydlige breddegrader, og ikke i Stavanger. Men begynner vi å lese på gravstøttene, ser vi straks kjente Stavangernavn. de er her alle sammen: Kjøpmennene, matrosene, skipperne, byfogdene - og "hustruene". Det er som å bla i en bok om Stavangers historie.   Gravminnene er varierte, noen rager høyt over de andre, og i første omgang fanger kanskje disse vår oppmerksomhet. Det er som de sier: "Her ligger vi som var de høyeste". Men likesom samfunnet er mangfoldig, så er graminnene det, og snart vender mot disse andre som er mindre og enklere. Og vi oppdager de mange barnegravene.   Vi lar tankeme vandre fritt bakover i tiden, til disse menneskene, store og små, som hviler side om side."   Lagård gravlund sies å være den den best bevarte rammekirkegården i Norge. Det er både et lokalt - og et nasjonalt anliggende å bevare gravlunden i form og uttrykk.   Det er gjort en betydelig registrering av bevaringsverdige graver / gravminner. Dette er et arbeid som må videreføres.   Vegetasjonen på gravlunden har et stort innslag av vintergrønne planter, der Barlind er den viktigste karakterplanten. Den gir gravlunden et sydlandsk preg.   Det arbeides for tiden med et prosjekt som setter fokus på bevaring og bruk av gravlunden.
	Hetland gravlund   Gravlundssone: Øyane. Videre er det en rekke familie/festegraver fra den tid en hadde Frue menighet, tidligere Hetland prestegjeld.   Nøkkeldata Tatt i bruk:  1854 Areal: 11 000 m2 Bygninger: Kirke fra 1854, driftsbygning fra 1986 Antall begravelser per år: ca 35 Antall bisettelser per år: ca 10   Beskrivelse Hetland gravlund rammer inn Vår Frue kirke og ligger åpent og sentralt til i Storhaug bydel. Fra gravlunden er det en vakker utsikt over Byfjorden og innover mot naturperlene i Ryfylke. Gravlunden er som en liten oase - omkranset av urban bebyggelse.   Også Hetland gravlund er preget av at en har bevart den gamle strukturen med rammegraver. Gravlunden har en innbydende, men en enkel utforming og vegetasjon.   Sentralt på gravlunden finner vi et krigsminnesmerke til minne om de som falt under andre verdenskrig.
	Hundvåg gravlund   Gravlundssone: Hundvåg sokn, med unntak av Øyane.   Nøkkeldata Tatt i bruk: 1905 Areal: 24 000 m2  Bygninger: Kirke/kapell fra 1905 Antall begravelser per år: ca 40 Antall bisettelser per år: ca 10   Utvidet med  ca 10 000 m2 i 2006   Beskrivelse                          Hundvåg gravlund ligger åpent og vakkert til i et gammelt kulturlandskap nord for Hundvåg sentrum. I øst grenser arealene inn til et friområde. Like til nå har gravlunden vært omkranset av jordbruksområder i aktiv drift. Stor byggeaktivitet gjør at bydelens bebyggelse nå dessverre rykker helt inn til gravlunden.    Etter den siste utbyggingen, har en fått et sammenhengende gravlundsareal som på en god måte rommer gravlundens mangesidige  funksjoner. Her er tilrettelagt for at gruavlunden også skal være et rekreasjons- og parkområde.   Sentralt på gravlunden er det laget en navnet minnelund. Her kan en velge urne- eller kistegraver, uten å sette opp egen gravstein. Navnene til de avdøde preges inn på metallplater som monteres på et felles monument. Disse gravene får på vanlig måte egen fester.
	Austre Åmøy gravlund   Gravlundssone: Austre Åmøy (del av Vardeneset sokn)   Nøkkeldata Areal: 1400 m2 , samt regulert 2400 m2 til gravlundsformål.   Bygninger: En benytter Austre Åmøy kapell. Antall begravelser per år: 3-5 Antall bisettelser per år: Mindre enn én i gjennomsnitt   Beskrivelse Dette er en vakker liten gravlund som ligger sørøstvendt ned mot sjøen. Her kommer våren tidlig, påskeliljene blomstrer allerede tidlig i april.   For å komme til gravlunden, kjører en via Rennfast, ca en halv times kjøretur fra Stavanger sentrum. Kapellet ligger ca 300m fra gravlunden.
	Hinna gravlund   Gravlundssone: Hinna og Gausel sokn.   Nøkkeldata Tatt i bruk: Gammel del i 1916, ny del i 1986 og muslimsk del i 1992 Areal: 23 000 m2, muslimsk 1000 m2 Bygninger: Klokketårn Antall begravelser per år: ca 55 Antall bisettelser per år: ca 20   Beskrivelse Hinna gravlund ligger like vest for Jåttåvågen, sentralt i Hinna bydel. Gammel og ny del er atskilt med en gjennomgående vei. Dette er uheldig for helhetsopplevelsen av gravlunden. Kort avstand til bebyggelse og nærhet til motorveien er også medvirkende at en gjerne ikke får den ro som er ønskelig når en besøker Hinna gravlund. Gammel og nyere beplantning kompenserer noe for dette ved måten den er planlagt og gjennomført.   Gralunden grenser inn mot Sørmarka, et av byens viktigste tur- og rekreasjonsområder. på denne måten inngår gravlunden som en del av grøntstrukturen i området.   På den gamle delen, her en bevart en del av rammegravene som var så vanlige på de gamle gravlundene i Stavanger.   I 1992 ble det skilt ut et eget gravfelt for muslimer - det eneste i byen.    På den nye delen er det satt av areal til et lite kapell. Disse planene er ikke blitt realisserte slik at begravelsene fortsatt forgår fra Hinna kirke.   Ledig gravkapasitet på gravlunden er relativ begrenset. Det er derfor viktig å komme i gang så snart som mulig med opparbeidelse av ny gravlund på Jåttå. I fremtiden er det ønskelig at de som naturlig sokner til Hinna, blir gravlagt på Hinna og de som sokner til Gausel, blir gravlagt på Jåttå gravlund.
	Tjensvoll gravlund Gravlundssone: Tjensvoll, Bekkefaret,  Stokka og Hillevåg sokn samt St. Petri sokn vest for jernbanelinjen.   Nøkkeldata Tatt i bruk: 1964 Areal: 57 000 m2 Bygninger: Kapell fra 1994, driftsbygning fra 1964. Antall begravelser per år: ca 115 Antall bisettelser per år: ca 50   Beskrivelse Tjensvoll gravlund ligger vakkert og skjermet til ned mot Mosvannet. Gravlunden er en integrert del av grøntstrukturen rundt vannet. Gravfeltene har en karakteristisk bøkehekkinnramming som er med å gi denne gravlunden en egen identitet.   Kapellet er gravlundens naturlige sentrum. Like ved kapellet er det anlagt en minnelunn med anonyme graver. Denne minnelunden er primært for dødfødte barn. Det er satt opp en felles minnestein hvor de pårørende kan legge blomster. Minnelunden er vakkert omkranset av en amfilignende terrengutforming.
	Revheim gravlund Gravlundssone: Sunde, Hafrsfjord og Madlamark sokn.   Nøkkeldata Tatt i bruk: 1865 Areal: 30 000 m2, siste utvidelse i 2004. Bygninger: Kirke fra 1865, driftsbygning fra 2004. Antall begravelser per år: ca 60 Antall bisettelser per år: ca 10   Beskrivelse Revheim gravlund ligger ved et jordbruksområde med vidt utsyn bl.a. over Hafrsfjord. Den opprinnelige kirkegården rundt Revheim kirke, har bevart sitt opprinnelige preg med en spennende og variert vegetasjon. Her finner en bl.a. et eget felt med barnegraver.   Ved kirken står et minnesmerke over de som falt under andre verdenskrig.   De nyere deler av gravlunden har et mer åpent preg og faller slik fint inn i det åpne kulturlandskapet rundt gravlundet. I 1995 ble det oppført en skulptur tegnet av kunstneren Anne Brit Soma Reienes.   Høyspentlinjen som krysser gravlunden er skjemmende og båndlegger deler av gravlunden. En forventer at denne legges i jordkabel i løpet av relativt kort tid.
	Andre gravlunder   Vennenes samfunn gravlund (Kvekergravlunden) Gravlunden på ca 800 m2  ligger i Haukeligaten på Storhaug bydel. Det ble gitt til kvekersamfunnet av Carl Nymann i 1854. Dette er et privat gravlund, men Stavanger kirkelige fellesråd har likevel forvaltningen av gravlunden. Det er gravlagt ca 200 personer på denne gravlunden. Det foretas fortsatt begravelser her fra tid til annen.   Madla gamle gravlund Gravlunden er på ca 1000 m2 Den er nå fredet, men var i bruk inntil ca 1890. Gravlunden ligger ved Revhein kirke, på motsatt side av gjennomfartsvei.
	Nye gravlunder   Det er planer om nye gravlunder på Jåttå og Tasta. Det er et mål at begge gravlundene kan tas i bruk innen 2010.